Berkeley, SF og et tre

Etter avreise fra Eureka satte vi kursen videre sørover. Først fikk vi sjansen til å kjøre gjennom et redwood-tre. En stor opplevelse for store og små. Etter ekskursjonen til treet satte vi kursen mot mot Broiler Steak House i Redwood Valley, CA. Gamlingene vi møtte i Crescent City anbefalte oss sterkt at vi måtte dra innom der for å spise steak - og det er vi ganske fornøyd med at vi gjorde. Maten var god og porsjonene var realt store. Erik fikk en kjøttbit som så ut som den var skjært rett fra et dinosaurlår, mens vi andre fikk litt mindre - men alikevel svære kjøttbiter.

Gode, mette og kjøtttrøtte satte vi kursen videre. Denne gangen skulle vi til Berkeley, men hotellet vi hadde booka var i Emeryville - rett sør for Berkeley. Det eneste Emeryville nok er kjent (?) for er at Pixar er basert der. Vi orka ihvertfall ikke å gjøre noe som helst, så vi ble bare sittende på hotellrommet og se på gamle fotballkamper på ESPNClassic. Spennende...

Dagen derpå stakk vi opp til Berkeley, der det viste seg at det var søndagsmarked i Telegraph Ave., hovedgata i byen. Vi fikk oss lunsj på et sted der de påsto at maten de serverte var sunn, Erik kjøpte seg ut av vektkvota si på flyet tilbake med vinyl til $1 pr stk og hipper i fri dressur ble observert. Smårollinger som spilte punk fikk vi også sett før vi satte kursen inn mot selve San Francisco. Turen inn gikk overraskende greit, selv om det var litt skremmende å kjøre i byen. Vi fant parkering med en gang rett ved hotellet og kom oss inn i lobbyen - men der hadde de ikke fått bookingen vår sendt til seg enda. En sinna italiener der ble mer og mer oppgitt over at han ikke fikk sjekka inn med en gang, men etterhvert fikk han innpass innimellom at resepsjonisten prøvde å ringe hotwire for å få bekrefta bookinga vår. Tilslutt kom vi oss på rommene våres, fikk slengt fra oss tingene våres og stakk ut på sightseeing. Chinatown, City Lights Bookstore, Little Italy og Lombard Street ble observert før vi fant ut at vi fortjente en Sierra Nevada eller fem etter å gått så langt.

Dagen etter kjørte vi superturistopplegget med sightseeingbuss. Litt skuffende var det at den mer eller mindre kjørte samme rute som vi hadde gått dagen før. Men bussen kjørte oss til Fisherman's Wharf, der vi fikk sett noen sjøløver som koste seg ved ene piren før vi satte oss på bussen igjen og holdt på å blåse over rekkverket når vi kryssa Golden Gate Bridge. Brua var fin, og vi hoppa av i byen og gikk opp til Height Ashbury, det gamle hippiestrøket i SF - som nå er blitt et halvgreit område, med Amerian Apparel og andre kjedebutikker. Noen klarte å lukte seg frem til musikkinstrumentbutikk, der det ble sikla på diverse gitarer, før noen andre klarte å sniffe seg frem til en enda større Amoeba enn i Berkeley. Denne gangen var det ikke Erik som klarte å kjøpe med seg størst bunke plater, til alles store overraskelse...

Fra San Francisco dro vi ned til Santa Cruz. En fin liten by med mye skatehistorie + at Lost Boys var filma der hvis vi husker rett. Maten var også god nede der, og hedmarkingen ble igjen lurt med på fiskerestaurant. Vi ble tilogmed tilbydt knark for første gang på turen, men som trauste nordmenn så takket vi pent nei til tilbudet om en dimebag.

Dagen etterpå kjørte vi ned mot Big Sur. Selv om vi hadde kjørt ned omtrent hele kysten fra midten av Oregon og nedover ble vi alikevel overrasket over hvor spektakulært det så ut i kystområdet der.

Etter overdose av kyst så beynte vi turen innover i landet, med retning mot Bakersfield, CA. Erik satt med tårevåte øyne og mumla "the bakersfield sound" og gleda seg til å se hvor Buck Owens hadde hatt base. Siden vi har litt flaks innimellom så viste det seg at motellet vårt var rett ved Buck Owens Boulevard, og bare noen hundre meter fra Buck Owen's Crystal Palace. Som selvfølgelig var stengt når vi kom oss bort dit...

Dagens sitat: "Å slippe meg inn i sånne platebutikker som det her er som å la en heroinist få full tilgang til et lager med forskjellige typer heroin" - Etter å gått ut fra sin andre Amoeba på 2 dager med stjerner i øynene. Og utsikt til enda en Amoeba i Hollywood om noen dager….