Saturday, September 26, 2009

God bless america





Idag har vi rava rundt i en skau i flere timer. Bare pga at det er svære trær der. Rimelig massive trær, men alikevel - det er jo bare trær tenkte en hedmarking iallefall, men han ble jo overbevist etter ganske så kort tid. Vi gikk iallefall rundt der på en sti i endel timer og det ble ca 1 mil med traving opp & ned oppover og nedover før vi plutselig var tilbake til bilen igjen. Fin tur; dem kaller visstnok området rødskogen her.

Før skogvandringa vår så kjørte vi fra shitfuck,usa og sørover på kysten - og etterhvert ble vi jo sultne. Selv om Erik pratet i flere mil om pizza så ble det en stopp på Taco Bell istedet. Ola kjøpte inn ca 1/4 av mat som vi andre gjorde og fikk kjeft for det. Han er på jo fetekur har vi funnet ut. Det som gjorde stoppen vår i Crescent City legendarisk var et par gamlinger som var særdeles pratsomme til oss og ga oss gode tips om steder å spise. De prøvde tilogmed å selge huset sitt til oss, men vi kom oss unna med god margin der. Hyggelige folk var de også, selv om de nok trodde vi var av en helt annen legning enn det vi er. Det som bikka de over på legendestatus var når de helt i begynnelsen spurte om vi var langt hjemmefra og pekte på Washington-skiltene våres. Svaret ble jo jo selvfølgelig "Yes! We are a long way from home!"



Til slutt kom vi oss til Eureka, California - der vi har spist mat og vært på bar. Maten var fin, servitørdama var hyggelig - og vi endte opp på nabobaren Shanty etterhvert. Siden de hadde jukebox ble kåken tatt over med turboneger og annet pakkmusikk vi klarte å finne på jukeboxen. Nå er vi tilbake på hotellrommet med selvvalgt musikk og selvinnkjøpt rockemusikk…


Dagens utsagn :"Next summer you'll get a blizzard of europeans coming here!" (etter skryt av servicenivået og den gode maten kom dette utsagnet når det ble fortalt at vi skulle skryte av Roy's til hele europa)

Friday, September 25, 2009

Redneck Rampage



På mandag var Erk og Erling på Pearl Jam på KeyArena, der de også klarte å skaffe seg nye kompiser som dro de med ut på halvfylla etter konserten var ferdig. Samtidig var Ola og Jørn på Manic Street Preachers. Pearl Jam vant nok legendestatusen av de to konsertene, men alle er nå fornøyd med valgene sine den kvelden. Etter alle ble samla på hotellrommet ble det godt,gammeldags nachspiel med kødderinging til diverse folk. Noen ble fornøyd over å få telefon fra sine venner i junaiten, andre bare la på på oss.


 Tirsdag ble brukt til å være realt fyllesjuk og vandre rundtomkring litt mer i Seattle - samt båttur der vi så Seattle fra sjøsiden. På kvelden møtte vi Tom, internettvennen til Erik (og kjøresten til Tom, Sarah). Han dro oss med opp på et utkikkspunkt med bra utsikt over Seattle(se bildet), ølsmaking i Queen Anne-området og så en tur opp til Ballard, det gamle skandinaviske området i Seattle - der vi drakk enda mer øl og fortalte røverhistorier om norsk black metal.



På onsdag klarte vi endelig å komme oss avgårde sørover - men vi kom oss ikke lenger enn til Portland med en pitstop i Olympia (der de hadde turens hittils beste kaffe). I Portland skulle vi egentlig på konsert med Modest Mouse, men siden en viss hedmarking var altfor treig til å bestille billetter i tide så ble det ikke konsert på oss. Ifølge svartebørshaien vi prata med utenfor konsertstedet så var det omtrent klin umulig å få tak i billetter i det hele tatt også, så da endte vi opp på ølkjøret igjen. Kvelden endte opp som den så ofte gjør, med en trønder som nesten sovna(ingen hadde tusjen klar), en klemmete nordlending og en trøtt hedmarking. Den siste nordtrønderen ble bare full og stille.

Torsdag var en skikkelig handledag for oss. Hardcore shopping fra morgen til sen ettermiddag, der en kjøpte seg kåmpjuter, en annen en kjøpte en halv North Face-butikk, koffert ble innkjøpt til å huse vinyl og sko ble kjøpt inn over en lav sko.

Etterhvert ble kursen satt videre sørover. Vi ville komme oss vekk fra I-5, så vi satte kursen mot kysten istedet. Etter inntak av fast føde på en restaurant som vi kjapt fastslo at vi ville fått grisejuling på hvis vi hadde havna på fylla på så satte vi oss i bilen, kjørte lenger sør og havna tilslutt i Reedsport, Or. Kysten nedover har vært fantastisk fin, mange fine sandstrender. Erling,Ola og Erik har kontinuerlig satt ny rekord i å være langt vest og for noen settes det vel snart også rekord i sørlighet også.


Kursen settes videre sørover mot California nå, målet for dagen er å komme oss til Eureka.



Dagens sitat : "Liker ikke dere nordmenn trær ? (Tom forteller om Ballard og at det er mye mindre trær i det området enn i alle andre områder i Seattle. Historien går visst så at nordmenn bare liker busker, ikke trær ….)

Monday, September 21, 2009

Erling Gatemusikant

rock'n'roll fiskeboll

Dagen ble mest brukt til å være turister på tur. Vi tok heisen opp i Space Needle for å se på utsikten utover byen, og så brukte vi en haug med timer på Experience Music Project der vi så gitarene til Jimi Hendrix, masse grungeting + en liten tur innom SciFi-museumet ved siden av etterpå.

Slik ser Seattle ut fra Space Needle:
















Gitartårn i EMP




















 R2D2 på SciFimuseet





















Om kvelden stakk vi på konsert på Neumos. Beach House spilte til dans, og visse i følget vårt sovna stående rett opp&ned. Ikke pga at musikken var dårlig - for det var den jo ikke, men det er ikke så lett å være på konsert & drikke øl når kroppen tror at klokka er 8-9 om morgenen.  Vi kom oss hjem tilslutt, noen med polsk pølse i magen ("TOPP FEM BESTE PØLSA EVVVVER!") og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Dagens språkmessige høydepunkt : "520 graders utsikt ? Hvordan går det an?" (sagt av en som ikke så at det sto 360 graders utsikt på 520 *fots* høyde på skiltet ved Space Needle)

Sunday, September 20, 2009

Oslo-Seattle

Turen til Seattle gikk nesten prikkfritt. Jørn ble stoppa utenfor Immigration og tatt til side av en maktsjuk immigrationmann, men klarte å sno seg unna etter bare noen få minutter. Erik ble også tatt til side i Minneapolis - men det var pga håndbagasjen sin som hadde "mistenkelige" ting i seg (elektronikk som kunne se ut som en detonator....). Utenom det gikk turen helt greit for alle andre. Ola reiste med "jeg reiser alene"-skilt rundt nakken siden han fløy med US Airways istedetfor KLM & co. Men han kom da frem til hotellet etterhvert han også. Burger ble inntatt på en lokal Denny's - og alle var enige om at det var en fin dag.

Dagens språkmessige høydepunkt : "If I get 14 dollars toback that'll be ok!" (sagt når en av oss skulle betalte med en $50-seddel for mat&drikke på turen og skulle gi tips til servitøren)

Stormåsen i vanlig positur under reisen: