What happens in Vegas stays in Vegas

Berkeley, SF og et tre

Etter avreise fra Eureka satte vi kursen videre sørover. Først fikk vi sjansen til å kjøre gjennom et redwood-tre. En stor opplevelse for store og små. Etter ekskursjonen til treet satte vi kursen mot mot Broiler Steak House i Redwood Valley, CA. Gamlingene vi møtte i Crescent City anbefalte oss sterkt at vi måtte dra innom der for å spise steak - og det er vi ganske fornøyd med at vi gjorde. Maten var god og porsjonene var realt store. Erik fikk en kjøttbit som så ut som den var skjært rett fra et dinosaurlår, mens vi andre fikk litt mindre - men alikevel svære kjøttbiter.

Gode, mette og kjøtttrøtte satte vi kursen videre. Denne gangen skulle vi til Berkeley, men hotellet vi hadde booka var i Emeryville - rett sør for Berkeley. Det eneste Emeryville nok er kjent (?) for er at Pixar er basert der. Vi orka ihvertfall ikke å gjøre noe som helst, så vi ble bare sittende på hotellrommet og se på gamle fotballkamper på ESPNClassic. Spennende...

Dagen derpå stakk vi opp til Berkeley, der det viste seg at det var søndagsmarked i Telegraph Ave., hovedgata i byen. Vi fikk oss lunsj på et sted der de påsto at maten de serverte var sunn, Erik kjøpte seg ut av vektkvota si på flyet tilbake med vinyl til $1 pr stk og hipper i fri dressur ble observert. Smårollinger som spilte punk fikk vi også sett før vi satte kursen inn mot selve San Francisco. Turen inn gikk overraskende greit, selv om det var litt skremmende å kjøre i byen. Vi fant parkering med en gang rett ved hotellet og kom oss inn i lobbyen - men der hadde de ikke fått bookingen vår sendt til seg enda. En sinna italiener der ble mer og mer oppgitt over at han ikke fikk sjekka inn med en gang, men etterhvert fikk han innpass innimellom at resepsjonisten prøvde å ringe hotwire for å få bekrefta bookinga vår. Tilslutt kom vi oss på rommene våres, fikk slengt fra oss tingene våres og stakk ut på sightseeing. Chinatown, City Lights Bookstore, Little Italy og Lombard Street ble observert før vi fant ut at vi fortjente en Sierra Nevada eller fem etter å gått så langt.

Dagen etter kjørte vi superturistopplegget med sightseeingbuss. Litt skuffende var det at den mer eller mindre kjørte samme rute som vi hadde gått dagen før. Men bussen kjørte oss til Fisherman's Wharf, der vi fikk sett noen sjøløver som koste seg ved ene piren før vi satte oss på bussen igjen og holdt på å blåse over rekkverket når vi kryssa Golden Gate Bridge. Brua var fin, og vi hoppa av i byen og gikk opp til Height Ashbury, det gamle hippiestrøket i SF - som nå er blitt et halvgreit område, med Amerian Apparel og andre kjedebutikker. Noen klarte å lukte seg frem til musikkinstrumentbutikk, der det ble sikla på diverse gitarer, før noen andre klarte å sniffe seg frem til en enda større Amoeba enn i Berkeley. Denne gangen var det ikke Erik som klarte å kjøpe med seg størst bunke plater, til alles store overraskelse...

Fra San Francisco dro vi ned til Santa Cruz. En fin liten by med mye skatehistorie + at Lost Boys var filma der hvis vi husker rett. Maten var også god nede der, og hedmarkingen ble igjen lurt med på fiskerestaurant. Vi ble tilogmed tilbydt knark for første gang på turen, men som trauste nordmenn så takket vi pent nei til tilbudet om en dimebag.

Dagen etterpå kjørte vi ned mot Big Sur. Selv om vi hadde kjørt ned omtrent hele kysten fra midten av Oregon og nedover ble vi alikevel overrasket over hvor spektakulært det så ut i kystområdet der.

Etter overdose av kyst så beynte vi turen innover i landet, med retning mot Bakersfield, CA. Erik satt med tårevåte øyne og mumla "the bakersfield sound" og gleda seg til å se hvor Buck Owens hadde hatt base. Siden vi har litt flaks innimellom så viste det seg at motellet vårt var rett ved Buck Owens Boulevard, og bare noen hundre meter fra Buck Owen's Crystal Palace. Som selvfølgelig var stengt når vi kom oss bort dit...

Dagens sitat: "Å slippe meg inn i sånne platebutikker som det her er som å la en heroinist få full tilgang til et lager med forskjellige typer heroin" - Etter å gått ut fra sin andre Amoeba på 2 dager med stjerner i øynene. Og utsikt til enda en Amoeba i Hollywood om noen dager….

God bless america

Idag har vi rava rundt i en skau i flere timer. Bare pga at det er svære trær der. Rimelig massive trær, men alikevel - det er jo bare trær tenkte en hedmarking iallefall, men han ble jo overbevist etter ganske så kort tid. Vi gikk iallefall rundt der på en sti i endel timer og det ble ca 1 mil med traving opp & ned oppover og nedover før vi plutselig var tilbake til bilen igjen. Fin tur; dem kaller visstnok området rødskogen her.

Før skogvandringa vår så kjørte vi fra shitfuck,usa og sørover på kysten - og etterhvert ble vi jo sultne. Selv om Erik pratet i flere mil om pizza så ble det en stopp på Taco Bell istedet. Ola kjøpte inn ca 1/4 av mat som vi andre gjorde og fikk kjeft for det. Han er på jo fetekur har vi funnet ut. Det som gjorde stoppen vår i Crescent City legendarisk var et par gamlinger som var særdeles pratsomme til oss og ga oss gode tips om steder å spise. De prøvde tilogmed å selge huset sitt til oss, men vi kom oss unna med god margin der. Hyggelige folk var de også, selv om de nok trodde vi var av en helt annen legning enn det vi er. Det som bikka de over på legendestatus var når de helt i begynnelsen spurte om vi var langt hjemmefra og pekte på Washington-skiltene våres. Svaret ble jo jo selvfølgelig "Yes! We are a long way from home!"

Til slutt kom vi oss til Eureka, California - der vi har spist mat og vært på bar. Maten var fin, servitørdama var hyggelig - og vi endte opp på nabobaren Shanty etterhvert. Siden de hadde jukebox ble kåken tatt over med turboneger og annet pakkmusikk vi klarte å finne på jukeboxen. Nå er vi tilbake på hotellrommet med selvvalgt musikk og selvinnkjøpt rockemusikk…

Dagens utsagn :"Next summer you'll get a blizzard of europeans coming here!" (etter skryt av servicenivået og den gode maten kom dette utsagnet når det ble fortalt at vi skulle skryte av Roy's til hele europa)

Redneck Rampage

På mandag var Erk og Erling på Pearl Jam på KeyArena, der de også klarte å skaffe seg nye kompiser som dro de med ut på halvfylla etter konserten var ferdig. Samtidig var Ola og Jørn på Manic Street Preachers. Pearl Jam vant nok legendestatusen av de to konsertene, men alle er nå fornøyd med valgene sine den kvelden. Etter alle ble samla på hotellrommet ble det godt,gammeldags nachspiel med kødderinging til diverse folk. Noen ble fornøyd over å få telefon fra sine venner i junaiten, andre bare la på på oss.


 Tirsdag ble brukt til å være realt fyllesjuk og vandre rundtomkring litt mer i Seattle - samt båttur der vi så Seattle fra sjøsiden. På kvelden møtte vi Tom, internettvennen til Erik (og kjøresten til Tom, Sarah). Han dro oss med opp på et utkikkspunkt med bra utsikt over Seattle(se bildet), ølsmaking i Queen Anne-området og så en tur opp til Ballard, det gamle skandinaviske området i Seattle - der vi drakk enda mer øl og fortalte røverhistorier om norsk black metal.

På onsdag klarte vi endelig å komme oss avgårde sørover - men vi kom oss ikke lenger enn til Portland med en pitstop i Olympia (der de hadde turens hittils beste kaffe). I Portland skulle vi egentlig på konsert med Modest Mouse, men siden en viss hedmarking var altfor treig til å bestille billetter i tide så ble det ikke konsert på oss. Ifølge svartebørshaien vi prata med utenfor konsertstedet så var det omtrent klin umulig å få tak i billetter i det hele tatt også, så da endte vi opp på ølkjøret igjen. Kvelden endte opp som den så ofte gjør, med en trønder som nesten sovna(ingen hadde tusjen klar), en klemmete nordlending og en trøtt hedmarking. Den siste nordtrønderen ble bare full og stille.

Torsdag var en skikkelig handledag for oss. Hardcore shopping fra morgen til sen ettermiddag, der en kjøpte seg kåmpjuter, en annen en kjøpte en halv North Face-butikk, koffert ble innkjøpt til å huse vinyl og sko ble kjøpt inn over en lav sko.

Etterhvert ble kursen satt videre sørover. Vi ville komme oss vekk fra I-5, så vi satte kursen mot kysten istedet. Etter inntak av fast føde på en restaurant som vi kjapt fastslo at vi ville fått grisejuling på hvis vi hadde havna på fylla på så satte vi oss i bilen, kjørte lenger sør og havna tilslutt i Reedsport, Or. Kysten nedover har vært fantastisk fin, mange fine sandstrender. Erling,Ola og Erik har kontinuerlig satt ny rekord i å være langt vest og for noen settes det vel snart også rekord i sørlighet også.


Kursen settes videre sørover mot California nå, målet for dagen er å komme oss til Eureka.



Dagens sitat : "Liker ikke dere nordmenn trær ? (Tom forteller om Ballard og at det er mye mindre trær i det området enn i alle andre områder i Seattle. Historien går visst så at nordmenn bare liker busker, ikke trær ….)

Erling Gatemusikant

rock'n'roll fiskeboll

Dagen ble mest brukt til å være turister på tur. Vi tok heisen opp i Space Needle for å se på utsikten utover byen, og så brukte vi en haug med timer på Experience Music Project der vi så gitarene til Jimi Hendrix, masse grungeting + en liten tur innom SciFi-museumet ved siden av etterpå.

Slik ser Seattle ut fra Space Needle:

Gitartårn i EMP

 R2D2 på SciFimuseet

Om kvelden stakk vi på konsert på Neumos. Beach House spilte til dans, og visse i følget vårt sovna stående rett opp&ned. Ikke pga at musikken var dårlig - for det var den jo ikke, men det er ikke så lett å være på konsert & drikke øl når kroppen tror at klokka er 8-9 om morgenen.  Vi kom oss hjem tilslutt, noen med polsk pølse i magen ("TOPP FEM BESTE PØLSA EVVVVER!") og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Dagens språkmessige høydepunkt : "520 graders utsikt ? Hvordan går det an?" (sagt av en som ikke så at det sto 360 graders utsikt på 520 *fots* høyde på skiltet ved Space Needle)

Oslo-Seattle

Turen til Seattle gikk nesten prikkfritt. Jørn ble stoppa utenfor Immigration og tatt til side av en maktsjuk immigrationmann, men klarte å sno seg unna etter bare noen få minutter. Erik ble også tatt til side i Minneapolis - men det var pga håndbagasjen sin som hadde "mistenkelige" ting i seg (elektronikk som kunne se ut som en detonator....). Utenom det gikk turen helt greit for alle andre. Ola reiste med "jeg reiser alene"-skilt rundt nakken siden han fløy med US Airways istedetfor KLM & co. Men han kom da frem til hotellet etterhvert han også. Burger ble inntatt på en lokal Denny's - og alle var enige om at det var en fin dag.

Dagens språkmessige høydepunkt : "If I get 14 dollars toback that'll be ok!" (sagt når en av oss skulle betalte med en $50-seddel for mat&drikke på turen og skulle gi tips til servitøren)

Stormåsen i vanlig positur under reisen: